Siden jeg enten a) er lat eller b) tar en ferie, så har jeg ikke tid til å oppdatere bloggen min mye for tiden. Derfor har jeg outsourcet dette til Guro, som nå kommer med nok et innlegg som tar et rimelig politisk oppgjør med den brune høyresiden i Norge.
Og ja, hvis noen lurer; jeg er helt enig i det som blir skrevet og saken kommer litt som en resultat av en diskusjon mellom oss.
----------------------------------------------
I SU, som i alle andre politiske organisasjoner, så er vi veldig flinke til å si hvem som er våre fiender. Vi snakker også endel om hva slags parti vi er, at vi er et parti for arbeidere og ikke for overklassen, og vi snakker endel om alliansepartnere også. Det går for eksempel greit ann å samarbeide med Auf og RU når det gjelder handelsboikott av Israel eller mot oljeboring i barentshavet (dog Auf har en tendens til å skuffe så fort noen av medlemmene kommer *opp og frem i partiet*).
Det merkes spesielt godt rett før og under en valgkamp, hvem vi ser på som våre sterkeste fiender. Nå er det jo ganske naturlig at alle partier som ligger på høyresiden i norsk politikk ikke er partier vi ser på som gode venner av oss, men i valgkampen er også de nære partiene noe vi tydelig tar avstand fra. Det er jo ingen som ønsker å miste stemmer til naboen. Men det jeg mener er viktig å si klart i fra om før neste valgkamp, er at denne gangen er det kun én organisasjon og kun ett parti som virkelig må kjøres. Og det må kjøres fra alle kanter. Ingen vil få det bedre med ett FrP i regjering.
Norge blir sett på som en fredsnasjon fra utlandet. Det er her Nobels fredspris blir utdelt. Og i tillegg er vi et rikt land med ressurser til å bidra med fredsforhandlinger, dialog, fredsmeklere og løsning. Via Norges statsbudsjett har vi mulighetene til å være med å skape grunnlag for fred og forsoning i land som lenge kun har hatt krig og konflikt. I går (12. september 2006) ble en erklæring kalt "Declaración de Kristiansand" bli underskrevet. Dette er en erklæring som vil kunne føre til videre dialog og en eventuell stopp i konflikten mellom inbyggerne på Haiti og Den Dominikanske Republikk. Personer fra begge landene har vært i Kristiansand de siste dagene i fredsforhandlinger og ble, med hjelp fra norske fredsmeklere, tilslutt enige om en 1 1/2 sider lang erklæing. Dette arbeidet har tilsammen kostet Norge og norske skattebetalere 2 millioner kroner, men i forhold til hvor mange menneskeliv den kan bidra til å endre skjebnen til, så er det kun flisespikkeri. Jeg betaler med glede skatt, når jeg vet at noe av pengene vil gå til arbeid for fred i land hvor dette i dag kan virke umulig.
Dersom FrP skulle ende opp i regjering etter valget i 2009, vil dette arbeidet vanskeliggjøres. De har nemlig ikke noe ønske om å bruke vårt stadsbudjsett til å hjelpe mennesker i krisgherjede områder. Hvertfall ikke områder som ikke har full mediedekning til enhver tid. I Columbia har det ikke vært en dag uten ild og geværskudd på 52 år. Allikevel må minst 100 liv gå tapt på en gang for at CNN skal gidde å bry seg med å nevne krigen. Ønsker vi virkelig en regjering som kun vil bruke tid og ressurser på personer utefor Norge dersom media gidder å lage en nyhetssending på det? Ønsker vi en regjering som ikke vil bruke penger på fredsforhandlinger i det hele tatt, men heller bruke penger på 4-felts motorvei i Oslo eller billigere alkohol og mer vold til folket?
Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Med FrP i regjering er det det vi kommer til å ende opp som. En likegyldig nasjon som kun gidder å bry seg om andre dersom vi får noe ut av det selv. Med mindre 100-talls personer blir drept av naturkatastrofer, så har det ikke noe å si. Hvorfor skal vi gidde å bry oss om enkene som blir nødt til å drepe sine egne spedbarn i Guatemala fordi de gråter så høyt at geriljasoldatene kan oppdage de hemmelige leirene deres? Jo fordi vi bryr oss. Fordi vi er mennesker med samvittighet, følelser og forståelse, og vi kan ikke snu ryggen til når andre mennesker lider - selv ikke om vi geografisk, etnisk eller religiøst ikke har noe forhold til dem.
Solidaritet er et viktig budskap. Vi må kunne ha solidaritet med hverandre, selv om vi ikke kjenner hverandre. Vi må kunne innse at noens krig er alles krig. Vi må forstå at selv om vi ble født i et fritt land med uendelige muligheter, så har vi et ansvar ovenfor de som ikke ble det. Vi må aldri gi opp, vi må aldri bli likegyldige.
5 kommentarer:
Utrolig bra skrevet. Jeg er klar til kamp!
Jeg tror mange har underdrevi FrP tidligere. Det er muligens noe av grunnen til at de har blitt så store...
Hvis det er på dette grunnlag dere skal bekjempe FrP i kommende valg sier jeg lykke til og spår et dundrende valgnederlag både i 2007 og 2009.
Dere er inne på FrPs fokus på nasjonale og ikke internasjonale interesser. Og er vi ikke alle i bunn og grunn hovedsakelig opptatt av hva som skjer rundt oss og hva som får umiddelbare konsekvenser for livene våre? Dere påpeker at CNN ikke bryr seg med å dekke krigen i Colombia med mindre over 100 mennesker dør. Men det har seg slik at folk flest bryr seg kun med store konflikter som får bred mediedekning som Midtøsten-konflikten og priser seg (kanskje?) lykkelig over at ikke all verdens fandenskap kommer rett inn i stuene til oss her hjemme.
Denne trenden er det selvfølgelig prisverdig å bekjempe, men er målet å demme opp for FrPs framvekst på meningsmålingene og senere i valg er det andre debatter som må tas. Det er dessverre nesten bare SU-medlemmer som bryr seg om all verdens forskjellige kriser, vi vanlige dødelige greier faktisk ikke ta inn over oss all den elendighet som skjer her i verden. Og SU kan selvfølgelig, hvis ønskelig, male seg inn i et lite hjørne hvor de og de andre elitistene (sett fra FrPs ståsted) kan diskutere all verdens fattigdom og krig, men dette er faktisk ikke hva majoriteten i den norske befolkning har som sitt fokus.
Det er mange i Norge i dag som ikke har det så godt, og det er disse som føler at SU blant andre bryr seg mer om Colombia enn om dem. Det er lett for akademikerbarn på SUs sommerleir å sitte og konkurrere om å bry seg mest om all verdens konflikter, for Gud veit at det er nok av dem. Men som sagt bryr en uføretrygdet ex-industriarbeider seg mer om innvandring, bekjempelse av fattigdom I NORGE!, og deres egne rettigheter.
Og jeg sier ikke at FrP gir bedre svar enn venstresida på disse spørsmålene, men det er her FrPs politikk må løftes fram i lyset og bli tatt på alvor. Det er dette som bør være SUs hovedprioritet, ikke krisen i Colombia. Dette er ikke populisme, dette er realisme.
Heia FRP!
Anonymous: Du kan godt stå frem med navn, eller kanskje vil du ikke innrømme at du stemmer på FrP?
Pondern: Det kan godt hende at du har rett. Men med denne posten så sier jeg ikke at vi ikke skal ta FrP på alvor på hjemmebane også, det er heller et spørsmål om å ha et helhetlig bilde av hvilke konsekvenser FrPs politikk vil medføre heller enn at vi planlegger et stort mediakjør der vi skal "ta" FrP. Grunnen til at FrP er stort er fordi folk ikke ser konsekvensene FrPs politikk vil ha på deres egen hverdag.
Et eksempel som er viktig er jo nettopp hvor FrPs skatteletter vil hentes fra. Pariet påstår det kun vil ta oljepenger. Det tror ikke jeg noe på. Jeg tror FrP kommer til å kutte kraftig der det er penger å hente, og det er i offentlig sektor. Gjennom å privatisere, legge ned, nedbemanne og høyne egenandeler vil FrP nok kunne hente inn milliarder i skattelette. Men for den jevne nordmann tror jeg sluttregningen uansett vil komme i minus fordi skattelettene vil bli spist opp av økte egenandeler, mer personlig forbruk på utdanning, helse og andre offentlige tjenester.
Men; det fjerner ikke nødvendigheten av å understreke hvor mye mindre Norges innsats for fattige land vil bli med Siv Jensen i sjefsstolen. Tross alt, egoismen til FrP er universell, og vil også gå utenfor Norges grenser. Utenom U-hjelp til FrP-stemmende pensjonister i Spania tviler jeg på at FrP kommer til å gi så mye som en krone til noen de ikke tjener på å gi penger til, og sultende barn i Afrika har ikke stemmerett.
Det handler videre om å få snudd debatten. Vil folk ha billig sprit mot at 10.000 flere barn dør hvert år, eller klarer de å legge 10 spenn mer på poldisken mot at barn reddes fra sultedøden.
Og ja, fattigdommen i Norge må bekjempes. Men å stemme på FrP vil i så sammenligning være som å skyte seg selv i hodet for å bli kvitt hodepinen. FrP ønsker å frata fagforeningene lønnsforhandlingene og å innføre en light-rasisme i Norge. Om det er noe som vil fremme mer fattigdom så vet ikke jeg.
Ja, det er nettopp det jeg mener. FrPs politikk må gås etter i sømmene, men derfor er det viktig at man ikke henfaller til forenklinger som du gjør med spriteksempelet.
FrP lever på et markedsliberalt partiprogram og en sosialdemokratisk retorikk. Det er denne motsigende politikken man må ta FrP på. Hva er det de egentlig vil? Hva er konsekvensene av deres handlinger, vil deres forslag ha en mulighet til å fungere i virkeligheten?
men, køyer.. Får ta dette senere.
Legg inn en kommentar