Den store mil

For å avveksle bloggen med noe uviktig og trivielt: I går tilbrakte jeg store deler av kvelden på sofaen med øl, is og en veldig god film; Den Grønne Mil. Filmen, som er lagt til 30-tallets depresjon i USA handler om et amerikansk fengsel for fanger som er dømt til døden for en rekke forbrytelser.

Det som gjør filmen så bra er at den tar opp flere viktige tema på en gang, uten å markere et markant politisk standpunkt i noen retning. (Selv min FrP-stemmende hybelmate syns filmen var bra). Gjennom å se flere personer gå gjennom den prosessen det er å sitte på dødscellen, hva det gjør med fangene, fangevokterne, samfunnet, blandet sammen med en rekke samfunnsnormer fra 30-tallet blir filmen en provokasjon som åpner for en indre debatt om feks. dødsstraff er en riktig straffemetode i et samfunn, samtidig som den behandler de følelsesmessige utblåsningene som er hos både straffedømt og offer eller offerets familie.

Det som imidlertid skiller Den Grønne Mil fra andre filmer er historien om John Coffey, "...same as the drink, but spelled in a different way." som blir utsatt for justismord på grunn av rasisme og trang til hevn. Det fengselsbetjentene oppdager er at Coffey har evnen til å helbrede sykdommer og se andre folks smerte, og at han er uskyldig. Men forbrytelsen han er dømt for er for ekstrem til at saken kan tas opp igjen, og fengselsbetjentene må til slutt bevisst sette Coffey i strømstolen og drepe han på en ytterst horribel måte selv om de er 100 prosent klar over at mannen er helt uskyldig.

Et litt mindre opplagt tema i filmen er døden. Er det å drepe en person for en forbrytelse å sende ham til helvete? Ofrene mener, og håper det. De straffedømte derimot ser på døden nærmest som en utvei ut av elendigheten. Selv Coffey, som er uskyldig, velger å dø for å slippe unna det presset som er lagt på ham samt å slippe unna de evnene han har. Dette bryter sterkt med det synet vi i vesten ofte har på død, at det er en tragedie fra ende til annen. Hva om dødsstraff ble sett på som en mildere straff enn å sitte i fengsel hele livet og måtte deale med det livet en hadde levd?

Den Grønne Mil er en flott film bare som film, men tar også opp en rekke viktige spørsmål som ofte ellers kanskje ikke blir stilt. Dessverre er det alt for få filmer av denne klassen. Men om du skulle ha sett Den Grønne Mil, så er American Beauty (1999 den også) en kjempebra film som kanskje spør mange av de samme spørsmålene, men i en tidssetting som vi kjenner oss litt mer igjen.