Den 11. september skjedde noe som endret verdenshistorien. Og nei, jeg skal ikke for ente gang ta opp angrepet mot World Trade Center, men ironisk nok et angrep gjort av USA og CIA samme dato, men da i 1973. Amerikanerne hadde nemlig fått nok av sosialisten Salvador Allende, og til tross for at Allende var demokratisk valgt av et flertall av folket, støttet CIA et militærkupp ledet av Augusto Pinochet som styrtet Allende og drepte flere tusen politisk aktive i Chile.
Etter kuppet styrte Pinochet landet med jernhånd, og i likhet med resten av Latin-Amerika, opplevde folket i Chile hva et totalitært, høyrevridd styre kan få til i løpet av tre knappe tiår. Tusener ble drept, enda flere drevet ut i fattigdom, og et mikroskopisk mindretall klarte å karre til seg mest mulig rikdom, før de etterlot seg landet på 90-tallet i en demokratisk ruin.
Mye har skjedd siden den gang, men Pinochet ble aldri stilt for retten. Til tross for at Spania begjørte eks-diktatoren utlevert på 90-tallet fra Storbritannia, klarte diktatoren å sno seg unna rettferdighetens vektskål. Kanskje kan det ha med at en mulig rettsak ville få frem opplysninger og fakta som visse statsmakter i verden helst ikke ville skulle nå overflaten. Nå kan mange slike opplysninger være tapt.
Det triste er at mange familier i Chile fortsatt ikke har fått svar på hva som skjedde med deres kjære. Familiemedlemmer som forsvant brått morgenen 11. september. I sammenligning kan vi se at datoen nøyaktig 28 år etter til stadighet får oppmerksomhet, og det settes inn store ressurser for å hjelpe pårørende der. Kanskje får vi, og folket i Chile, aldri helt vite hva det var som gjorde at Pinochet klarte å komme seg til makten i 1973, eller nøyaktig hvem det var som dro i trådene for at USA skulle støtte kuppet. Mangelen på fakta og opplysningene om hva som virkelig skjedde, åpner for at historien nok kan gjenta seg igjen, og Pinochets død, til tross for at mange feirer, vil i så måte ikke hjelpe på å forhindre dette.
EDIT: Jeg kom dessverre til å skrive at landet lå i økonomisk ruin etter Pinochet. Det stemmer ikke. Pinochet fikk landet til å fungere økonomisk. Men var det takket være dyktig lederskap eller bare det faktum at USA etter Pinochets tiltreden ikke blokkerte landet?
4 kommentarer:
Ja, jernkvinnen ser vel på perioden 1973-1990 som gullalderen i Chilensk historie.
Ikke for å drive å støtte Pinochet eller diktatorer her altså, men det er jo alltid greit å ha realitetene på bordet. Mange av reformene Pinochet innførte under sin periode som leder og endringene han førte er det som ligger til grunn for at Chile i dag er den største økonomiske suksesshistorien i Sør-Amerika. Det er tross alt flere land i verdensdelen som ikke er/var blokkert av USA så argumentere for det holder ikke. Sånn sett var Pinochet mye bedre for landet enn andre diktatorer som dere liker godt (les: Castro) hvor menneskerettighetsforbrytelser og økonomisk stagnasjon går hånd i hånd. Når det er sagt blir det en pest/kolera sammenligning og jeg forsvarer ikke Pinochet sine brudd på menneskerettighetene på noen måte.
Hentet fra kommentarfeltet på kapitalismus.blogspot.com
"Eksempelet Pinochet viser snarere at diktatur og nyliberalisme går svært godt sammen. Hadde Pinochets diktatur falt på grunn av den økonomiske liberaliseringen hadde han vel neppe vært den siste av en lang rekke diktatorer som falt i Latin-Amerika. Videre viser det seg at de omfattende nyliberalistiske reformene som ble gjennomført i Latin-Amerika fra slutten av 1980-tallet under demokratiske regjeringer har gitt elendige resultater. I perioden 1990-2004 vokste økonomien i Latin-Amerika med 2,6% årlig, samtidig som den yrkesaktive befolkningen også vokste med 2,6% per år. Det vil si at i løpet av 14 år med nyliberale reformer har betydd en fullstendig stillstand i produktiviteten i den latinamerikanske økonomien. Det var altså bare i Chile, hvor man ved hjelp av brutal undertrykkelse kunne frata befolkningen opparbeidede rettigheter, at nyliberalismen har hatt en viss suksess (den økonomiske veksten i løpet av de 17 årene Pinochet satt ved makten var svært laber, lavere enn på 1950 og 1960-tallet, men jeg skal ikke underslå at modellen han innførte har vært medvirkende til Chiles vekst etter at demokratene overtok makta). Poenget mitt er at når man har prøvd å gjennomføre den chilenske modellen i Latin-Amerika under demokratiske regjeringer har resultatene vært ganske ræva.
Hilsen fra Chile
Tor"
Jeg vil si at jeg stoler mer på diverse professorer i økonomi og økonomisk historie enn jeg gjøre på denne "Tor" i dette tilfellet. Er vel få økomiske historier som har blitt manipulert mer av begge sider enn den Chilenske økonomiske utvikling under Pinochet. At reformene hans ligger til grunn for starten på og senere økonomisk vekst er det vel ikke så stor tvil om. Man kan si mye om produktiviteten blant latinamerikanere der noen har gått så langt som å kalle dem late. Nå skal ikke je si at jeg kjenner til reformene som er innført i alle land i latin amerika, likheten mellom disse og resultatene men en slik direkte sammenligning som han her gjør på hele regionen kan sies å være problematisk. Samtidig er det vel ingen tvil om at nyliberale reformer alene kan skape en stor økonmisk utvikling uten at det gjøres de riktige grepene og styres riktig
Legg inn en kommentar