Jeg var i Sentralbadet i dag, Bergens gamle svømmehall nettopp. Nå er en tid der det er veldig fullt fordi alle som er ferdig på jobb endelig kan ta seg en dukkert og det kun er voksne som svømmer. Deilig tenkte jeg, som ellers er litt var for ungehyl, småunger som springer rundt osv.
Men selv om jeg ser på svømming som noe av det mest avslapne som finnes, så ble det alt annet enn kos. I Sentralbadet var det nemlig 95 prosent menn, alle med kondomlue og insektbriller, og alle skulle komme fortest mulig frem.
I alt kavet så ble jeg med strømmen, svømte for harde livet for ikke å bli tatt igjen. Gleden over å svømme forsvant, muligheten til å tenke var ikke der, og selv om det i grunn var rimelig stille i rommet, syns jeg det drønnet overalt.
Konkurranse er en fin ting lærer vi idag. Om noe er utsatt for konkurranse, yter de ansatte mer. De jobber hardere, får produsert mer og en tvinges til å tenke nytt for å møte konkurransen. Etterhvert blir det stadig færre på banen, og til slutt står det mellom de to multinasjonale selskapene som hver ønsker full kontroll. Én eller begge bukker under og spillet starter på nytt.
Selv om en kan si at det er konkurranse i alt, så er det konkurranse som ideologi, som mål i seg selv noe jeg ser på som et onde. Akkurat som jeg ikke fikk tenke, reflektere, mens jeg stresset for å holde tempoet i Sentralbadet, så er det nettopp det som skjer når folk utsettes for ekstrem konkurranse i samfunnet. Jeg fikk ingen glede av svømmingen, de får ingen glede av jobben.
Så vil jo noen si; "Men ja, men på jobben er det ikke meningen at man skal ha det gøy. Man skal jobbe, yte! Gøy kan man ha det når man kommer hjem. For pengene man tjener kan man jo bruke på en ny TV, en ny CD eller kanskje en ny bil.".
Er det slik samfunnet skal være i dag? At en skal yte mer og mer og mer, for så å gå hjem og konsumere, kjøpe, forbruke og kreve? Mange vil nok påstå at konkurransen i svømmingen gir dem muskler og glede etterpå. Men er ikke det virkelig konkurransen som gir dette? Eller er det det å kunne se seg selv klare noe? Er det virkelig nødvendig å ha konkurranse for å kunne bekrefte for seg selv at jeg også klarer noe?
Det er påfallende at i takt med at konkurransen øker, så øker også konsum. Det er som om mer slitasje på mennesket, jo mer en yter, jo mer sliten blir en, jo mindre får en reflektere, jo mindre glede blir det i det. Gleden må så hentes inn igjen gjennom konsum senere, ny TV, ny bil, ny hytte, mer penger. Sånn går det slag i slag, dag og natt. Sakte men sikkert faller flere fra. Blir utslitt, utbrent, syke og uføretrygdede. De tapte konkurransen, de kom ikke først i mål.
Hva er meningen med et slikt samfunn? Tjener samfunnet, menneskeheten som helhet på det? Noen vil si at "Ja! Vi får masse verdiskapning, mer penger så vi kan bygge enda høyere hus med glassvinduer, ha enda flere biler hver og enda større TV-er!". Men er det virkelig det som gleder oss?
Nei, tvert imot. Det er ikke bilen som betyr noe. Det er ikke TVen som betyr noe. Det er ikke hytten som gjør oss lykkelige. Det er hva vi putter i det som gjør oss lykkelige. Menneskene, familien, vennene, minnene, drømmene. Men trenger vi konkurranse for å få det? Trenger vi å slåss for å komme i mål for å nå det? Blir vi lykkeligere av en enda større TV? Nei, det gjør vi faktisk ikke.
Kanskje en skulle ta konkurranse som ideologi mer, og finne et motbegrep?
35 kommentarer:
Sammenhengen du ser mellom konkurranse og å tyne mennesker som du beskriver her er ikke tilstedeværende. Det har foretningslivet skjønt for lenge siden og ledelsesteorier som scientific managment har blitt byttet ut for mange, mange år siden med mer "humane" ledelsesfilosofier. Hadde du vist litt om organisasjonsteori hadde du visst at mennesker må trives for å være produktive og dette har en rekke studier påpekt på en rekke ulike måter, som f.eks verdien av fargerikt miljø, pauser, planter osv. Produktuvitetsveksten i Norge siden andre verdenskrig har så å si kun kommet som følge av større kapitalbinding per arbeidsplass, og dermed implementering av nye opfinnelser som har økt produktiviteten, samt reallokering av kapital til nye og mer effektive sektorer. Din "skremmelsvisjon" er helt uten mening og fullstendig usannsynlig.
Det med det kun blir igjen to multinasjonale selskaper osv. er jo også helt meningsløst. Det kunne teoretisk skje hvis alle tilbydere/produsenter tilbød konsumentene homogene (identiske) produkter. Men som du vet er det knapt et eneste produkt som er identiske i dagligvarehandelen, eller noen annen butikk eller serviceyter. Selv grønnsaker og tilsynelatende identiske produkter forsøkes differansiert (bend it like a banana) Det gjør at bedrifter med helt uliek marginalkostnader kan overleve samtidig i et samfunn. Foreslår et basiskurs i økonomisk teori...
"Produktuvitetsveksten i Norge siden andre verdenskrig har så å si kun kommet som følge av større kapitalbinding per arbeidsplass"
Dette er direkte feil. Forskning viser at den største faktoren er økt produktivitet / ny teknologi.
Økning i kapital har vært viktig det også, men ikke viktigst.
At du ser på konkurranse som et onde sier vel det meste om ditt generelle kunnskapsnivå om økonomi og organisasjoner. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at konkurranse er sunt. Eksempelvis; hva ville skjedd dersom alle produsenter var monopolister? Tenk litt på den.
Vedrørende organisasjoner og arbeidspress så har faktisk dette bedret seg betydelig dette århundret. Edvard nevner over endringer fra scientific management, der arbeiderne ikke hadde noe selvbestemmelse i arbeidet, til mer human ledelesfilosofer. Bedrifter har nemlig forstått at for å tiltrekke seg gode arbeidere trengs gode arbeids-og lønnsforhold. Bare slik kan de møte konkurransen i samfunnet, noe som er bedre for alle forbrukere. Vi får alternativer på alle områder, kan velge i flere forskjellige prissegmenter o.l. Ville du heller hatt kun et valg av hvert produkt til usannsynlig høye priser (monopol)? Basiskurs i økonomi ville utvilsomt være å anbefale.
En blogg som dette, min unge mann, viser rett og slett hvorfor slike som deg ALDRI bør være innen rekkevidde av en posisjon som innehar mer makt enn en jobb i kassa på Rimi.
Den eneste feilen jeg finner med konkurranse, er at den ikke har utryddet Steinerskolen!
Du har tidligere klaget på dårlig råd som student, gjennom din blogg om "bolighaier". Ved siden av bolig, bruker studenter (og den jevne nordmann) mest penger på dagligvarer. Tenk deg at du går inn i den ene butikken som er i Bergen, du vil jo ikke ha konkurranse. Hva tror du basisvarene vil koste? 100 kroner kiloen for poteter? Dopapir til 200 kroner?
Uten konkurranse, vil ikke folk jobbe, fordi lønningene vil bli så lave, at den relative kostnaden til jobb kontra fritid, vil føre til at folk vil ta seg ferie hele tiden. Folk vil ikke ha incentiver til å jobbe!
Det er åpenbart at du ikke kan et fnugg om økonomi. Men det jeg er desto mer overrasket over, er din totale mangel på historiske kunnskap! Sovjet er et for åpenbart eksempel, selv du må ha hørt om hvordan deg gikk med de..? Men vil du PÅSTÅ at leveforholdene i Nord-Korea er så herlige, fordi de ikke har konkurranse? Nei, la oss se på Kina, som nå har begynt å innføre markedsøkonomi. Et land med ENORME sosiale problemer. Et land med sinnsyk forurensning. Et land som sliter med ALLE problemene vi har her i Vesten, bare enda større, og mange fler.
Har du virkelig så liten innsikt, at du ikke ser hva konkurranse fører med seg av fordeler? Ikke rart det går så dårlig med Klassekampen...
Tenke seg til EN butikk i hele Bergen. Dette hadde vært noe for arbeidsledigheten. Eller hva, SIMEN?
Kjære annonym. Hadde vært fint hvis du hadde tatt med HELE setningen jeg skrev før du kritiserer. "Produktuvitetsveksten i Norge siden andre verdenskrig har så å si kun kommet som følge av større kapitalbinding per arbeidsplass, og dermed implementering av nye opfinnelser som har økt produktiviteten, samt reallokering av kapital til nye og mer effektive sektorer." Ser du den siste delen der? Det er gjennom økt kapitalbinding nye teknologier blir implementert. Det er kapitalkrevende å annvende ny teknologi og endre produksjonsproseeser. I tillegg fører implementering av ny teknologi at det må gjøres endringer ved andre deler av produksjonen også som igjen krever kapital.
Hei, Liksompolitiker;
Er ikke du en av de bak amobil.no?
Forklar meg da, hvordan du da kan stå bak den siden, samtidig som du rakker ned på konkurranse? Dere har en pristest der inne.. Hmm.. Er ikke det et virkemiddel til økt konkurranse?
Du er LATTERLIG, Simen, du biter ikke hånden som føder deg, du biter deg selv, du skyter deg selv i foten, og du driter deg loddrett ut.
Hvis jeg skal bruke samme metode som deg annonym så blir ditt utsagn dette: "Forskning viser at den største faktoren er økt produktivitet" Altså er den største faktoren til økt produktivitetsvekst økt produktivitet..? Dette har du tenkt lenge på. ;) Hovedpoenget mitt er at det var ny teknologi (og reallokering) som står bak produktivitetsveksten, ikke utnytting av arbeidere. Men det krever mer kapital å benytte teknologi. Det er bare å tenke på en bonde som byttet ut hesten med traktor. Dette fører til en stor produktivitetsvekst men krever samtidig større kapital bak arbeidsplassen. Uten nødvendig kapital blir ikke ny teknologi utnyttet.
Jeg syns det er bra med tilbakemeldinger, men tilløp til personhets kan vi spare oss for.
Men for å ta konkurranse. Du misforstår hele posten min. Jeg er ikke uenig med deg i at konkurranse i forstand to bakeri over gaten mot hverandre i å spesialisere seg og lage best mulig kaker er noe galt. overhodet ikke. Hadde du vært på innsiden av SV/SU så ville du sett at det knapt finnes noen som er imot konkurranse i seg selv.
Det som jeg derimot prøver å rette søkelyset mot er konkurranse som ideologi, altså at konkurranse blir et overordnet mål som prioriteres på bekostning av alt annet. For det er jo det som skjer idag. Profitt, konkurranse og effektivitet settes foran alt annet, og når du da kun ser på disse tre faktorene innenfor en liten bit av samfunnet, så ser du jo raskt at andre faktorer lider, spesielt på utsiden.
For å ta et eksempel. Cola-fabrikken i India. Der produseres det Cola som aldri før, fabrikken går med overskudd og folk har jobb. Om du -kun- ser på fabrikken som enkeltstående del så virker jo alt å være fryd og gammen. Men hvis du derimot la inn i regnestykket at 1) fabrikken brukte opp grunnvannet og laget området ubeboelig 2) at folkene som tok jobb i fabrikken ble hentet direkte fra jordbruk og dermed skapte store samfunnsproblemer utenfor fabrikken og 3) overskuddet kom kun eierne til gode.
Hvis du, som de fleste høyresidepersoner, setter skylapper på øynene og -kun- ser på de faktorene som prioriteres, så er fabrikken en megagigantsuksess. -Men- hvis du som meg, ikke ser verden som en liten kule med snømann inni, så ser du automatisk konsekvensene som kommer ut over regnestykket.
Det er det jeg prøver å peke på i posten min. At det konkurransejaget vi idag har fører med seg store og alvorlige konsekvenser i samfunnet. Folk blir utslitt, ødelagt. Men det er jo en suksess, fordi vi tjener mer penger enn før ikke sant? Men når en da begynner å snakke om høyere sykelønnsutgifter, så vrir høyrefolkene på seg og kan ikke forstå hvorfor folk er så late og ikke gidder å jobbe. Forstår du?
Og ps: ang. Kina, så vil jeg anbefale deg å reise dit og se på forholdene før du uttaler deg. Det som skjer nå er ikke at "alle blir rikere", men at en liten middelklasse blir rikere på bekostning av de allerede fattige. Markedsøkonomi, slik Kina nå innfører, kommer til å bli regimets undergang.
yo simen, noe skikkelig usaklig noe, men nå tenkte jeg på deg: du som dedikerte en hel post til å disse sko med stæsj på; sjekk ut denne!
http://www.dinsko.no/o.o.i.s/o.o.i.s?id=1288&page=1&show_detail=yes&art_nr=212688&lang=se
Herre, de skoene var så stygge at de må få være med i neste post!
Ganske fasinerende at du mener vi lever i et samfunn med stort arbeidspress/jag. Ta en titt på engelskmennene og tyskerne - de jobber da mye mye mer og hardere enn oss? Hvis det er noen som er late og lever godt her i verden, så er det oss nordmenn. Mange av de som lever på trygd i Norge ville jobbet i andre land fordi vi har det så ufattelig godt. Du trenger ikke lete mye for å finne frem til folk som helt fint kunne vært i arbeid, men som ikke gidder eller trenger fordi de har det så godt i sofaen uansett (no offence til de som faktisk trenger trygden - problemet er at systemet så lett lar seg utnytte). Virker ikke som du akkurat vet mye om hvordan arbeidslivet er der ute. Selvfølgelig er det krav om overskudd. Selvfølgelig ønsker man effektivitet. Selvfølgelig kan det være mye å gjøre. Men det trenger da overhodet ikke bety at man blir utbrent o.l.? De som blir utbrent er da virkelig mennesker som ikke klarer å styre sin egen hverdag mot noe som er sunt og fornuftig - det er ikke på grunn av konkurransen som ideologi at enkelte mennesker ikke takler presset.
I ditt første innlegg snakker du ærlig talt om konkurranse som fenomen både her og der, og ikke kun som "ideologi". Da må du tåle å få "personhets". Og at du skal sitte å godkjenne innlegg er helt latterlig av deg.
"Hvis du, som de fleste høyresidepersoner, setter skylapper på øynene og -kun- ser på de faktorene som prioriteres, så er fabrikken en megagigantsuksess"
Hva får deg til å tro at en som støtter Høyre støtter en eller annen FDI (foreign direct investment) i India?
Martin@NHH: Samtidig syns jeg det er fascinerende at du som går på NHH ikke har fått med deg at nordmenn har størst arbeidseffektivitet per arbeidstime på verdensbasis. Det utelater du fra regnestykket ditt, og gir naturligvis også da et helt annet resultat.
For å ta diskusjonen videre; jeg syns det er rimelig avslørende når du og mange andre økonomer bare avviser dagens problemer med sykefravær og uføre med at nordmenn er late. Når en person er hjemme, er utbrent, brukt opp, sliten fra en står opp til en legger seg, er en da lat? Leger, forskere og sosialarbeidere beskriver problemet ofte som "utbrenthet", noe som skyldes for mye stress og hardt arbeidspress. Mener du virkelig at sykepleiere som går på sterke medisiner mot ryggplager og andre smerter pga hardt arbeid er late? Isåfall er lever vi virkelig i to forskjellige verdener. For i min verden så er ikke mennesker maskiner som tåler alt. Tvert imot. Og det skal mer til enn bare penger, brød og sirkus for å holde mennesker igang. Men det er kanskje litt vanskelig å putte inn i et regnestykke, og dermed å bli forstått på NHH?
Jeg skal gi deg den utfordring at du skal prøve å komme deg gjennom trygdesystemet i seks måneder. Så skal du få se at det slett ikke er snakk om noe "free lunch"-program og det heller ikke er snakk om late mennesker, men mennesker som er fysisk ødelagt.
Har DU prøvd å "komme deg gjennom trygdesystemet i seks måneder"? I så fall, hvorfor det? Det virker jo som du har førstehånds erfaringer her.
Jeg VET at det finnes folk der ute som bevisst ikke vil tilbake til jobb (selv om de kan) fordi de har det greit gjennom trygdesystemet. Visste du at en familie med 3 barn faktisk kan tjene på å være hjemmeværende, eller i det minste jobbe veldig lite, fordi de får så mye støtte? Dette er et tap i samfunnet, og går ut over alle. Jeg er selvfølgelig med på at vi skal ha et velferdssamfunn, og Norge er best i verden når det kommer til velferdstilbud. Det er fint at personer som trenger det får støtte. Vinklingen din, derimot, at konkurranse som ideologi er dumt og fælt og at vi har det så hardt og jævlig og jobber så mye...DET er jeg uenig i. Ja jeg satte ting på spissen i mitt forrige innlegg, jeg sier ikke at det ikke finnes sykepleiere eller andre som ikke jobber hardt der ute! Poenget her er at det finnes folk som utnytter systemet, og så lenge det finnes, er ikke systemet godt nok. Get it?
Et minst like stort problem et det økende sykefraværet. Utbetalinger til sykepenger har økt fra 1,4% til 2,2% av fastlands-BNP fra 1995-2001. Sykefraværet utgjør nesten 100 000 årsverk. Vi snakker enorme verdier som blir borte her! Sykefraværet blir anslått til å ha vært 25 dager per arbeidstaker i 2000. Selv om vi har hatt en god utvikling i sykefraværet de siste årene siden det historisk høye 2004 har ikke akuratt sykefraværet synket siden 2000. Den reelle utgiftsøkingen har vært på ca. 50%. Kan du Simen med hånden på hjertet si at vi har blitt over 50% sykere de siste i årene. (enda høyere med dagens tall, men fant ikke godt nok materiale) Du mener at vi ikke har blitt latere og at vi f.eks. får 100 % lønn fra første dag men sykefravær ikke gir noen incentiver til å ta seg en dag fri? Snillismen gjør situasjonen til de som faktisk er uføre og syke bare verre. Dette er en situasjon som adresseres. Bare synd LO er en bremsekloss for en utvikling i riktig retning
Det edvard sier fikk meg til å tenke på en sak. Simen, du snakker om konkurransejag og profittjag og setter dette i sammenheng med slitasje på mennesket, at vi får mindre glede av arbeidet og at vi blir utslitte, utbrente og uføretrygdede.
Da er det interessant at der konkurransejaget er STØRST (les: privat sektor) går sykefraværet minst opp.
Sykefraværet gikk opp i samtlige sektorer (2005-2006). Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte mest med 7,6 prosent. Innenfor statlig forvaltning økte undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) klart mest med 10,7 prosent, mens helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) hadde en økning på 7,1 prosent.
Innenfor kommunal forvaltning var det en vekst i sykefraværet med 6,5 prosent. Av dette økte undervisningsnæringen (grunnskoler og videregående skoler) med en vekst på 6,7 prosent.
Innenfor privat sektor/offentlig næringsvirksomhet gikk sykefraværet opp med 4,5 prosent. Blant de større næringene innenfor sektoren, gikk industri- og bergverksdrift mest opp med 6,0 prosent."
Ser du på total-tall, ser du også at privat sektor har generelt lavere sykefravær.
Med andre ord: med din argumentasjon at konkurranse fører til utslitthet osv, og at konkurranse er definert hardest i et fritt marked (les: privat sektor), er tall fra SSB et klart bevis på at du tar feil. At du trekker inn sykepleiere inn en diskusjon om konkurransejag er når jeg tenker over det ganske selvmotsigende. Det er ikke konkurranse i den sektoren.
Synes du kommenterer veldig lite her nå Simen. Og hadde vært hyggelig om du for en gangs skyld kommenterte alt og ikke velger ut visse ting som du føler du kan svare på.
Og bare for å ha en ting klart: det er ikke personene som er utbrent og som er sliten fra de står opp til de legger seg som vi "angriper" her. Eller sykesøstere som sliter seg ut pga for høyt arbeidspress. Vi angriper missbruket og overbruket. Det er viden kjent at enkelte steder innen kommunal sektor ser man på "tredageren" som ekstra fridager. Det er skremmende! Hadde vi fått 50% av de uføretrygdede inn i 50% jobber hadde det tilsvart bruken av oljefondet ved forrige statsbudsjett. Da kunne vi tatt oss råd til å innføre et par årsverk ekstra i omsorgsektoren og fått avlastet overarbeide sykepleiere. Hvis vi derimot forsvarer dagens system ser ikke framtiden deres like lys ut...
Edvard: Som nevnt i en annen post så har jeg hatt lite tid de siste fem dagene pga mye SV-ting, men skal ta meg tid nå. Men om jeg glemmer å svare på noe, så må du bare ta det opp igjen. For når dere skriver meterlange poster, så er det lett at noe ikke blir sett.
Men jeg er uenig med både deg og Martin, ikke overraskende. :)
Martin: Jeg har en person i familien med sykdommen kols. Med en lungekapasitet på under 30 prosent av normalen, vil fysisk tungt/stressende arbeid ta livet av personen. Han er nå 100 prosent sykmeldt, men opplever egentlig å ha en fulltidsstilling alene med å få utbetalt de sykepengene personen har krav på. Når du allerede er dødssyk og trenger all støtten du kan få, blir det ikke da feil at du må jobbe dagen lang med forskjellige etater, leger og andre offentlige personer for faktisk å få de pengene du har krav på?
I min familie er det en oppfatning at du går til sosialkontoret om det er virkelig krise. Når du da danner et bilde av alle sosialhjelpstakere som trygdesnyltere, så reagerer jeg forståelig nok på det.
Tallene du trekker frem er ytterst interessante. Ser du ikke at det er de næringene som har vært mest effektivisert som også sliter med mest sykefravær? I Norge så er det påfallende at de sektorene og selskapene som har vært utsatt for mest effektivisering er statlige selskap (Posten, Telenor), helseforetak og skole, også er de med raskest voksende sykefravær. Hvor er det man snakker om alvorligst underbemanning? Helse- og utdanningssektoren! Med andre ord så beviser jo det bare at stress, konkurranse og "effektivisering" (færre ansatte-alle jobber mer) fører til høyere sykefravær. For når jeg snakker om konkurranse i denne konteksten, tenker jeg ikke da ene og alene konkurranse mellom to selskap, men gjerne konkurransejag, at en har som mål å effektivisere, og de som er mest effektive er de som får beholde jobben.
Edvard: Jeg tror at ja, vi har blitt mye sykere de siste årene. Og da tenker jeg ikke at det er nødvendigvis lettere å få influensa nå enn i 1995, men at folk rett og slett er utslitt og at de dermed oftere må melde seg syke en dag for å klare å holde seg på beina.
Det jeg reagerer litt på er at det skjæres veldig over en kam i denne debatten. Både du og Martin sier at man ikke ønsker å ramme de som virkelig er syke, men heller ta "alle" de late nordmennene som bare sitter på ræven og hever trygd. Jeg kjenner én arbeidsfør person som gjør det, og jeg skjelte ham ut for det nylig. Poenget mitt er at de tiltakene som settes inn, som at man kvalitetssjekker legeerklæringer, stopper utbetalinger i ny og ne og nærmest holder folk som virkelig er syke syk gjennom å kreve at de skal bevise at de er syk hele tiden, er fullstendig mot sin mening! Om du virkelig er syk, men må vise hele omverdenen daglig at du er det, tror du/dere virkelig at en da blir friskere?
Jeg tror det må en holdningsendring til. Det hjelper ikke å bruke pisk eller å skremme folk til å jobbe. Det man istedet må er 1. å jobbe individuelt med syke personer som nå er for utslitt til å jobbe og se om det er mulig å få dem tilbake i arbeid og 2. endre holdningen blant folk! Jeg tror to grunner til at mange velger å ta "tredageren" som fridager er 1. at de trenger den for å komme seg og 2. at -enkelte- nok ikke ser konsekvensene det har for samfunnet. Narsisisme, grådighet og latskap går ofte hånd i hånd. Jeg tror nok den finnes til en viss grad. Men å skjære alle over én kam hjelper ingen.
Du endrer definisjonen av konkurranse underveis virker det som (slik at det passer argumentene dine) og du skiller ikke veldig mellom uføretrygd og sykefravær..i mine øyne er det to forskjellige ting. Og at det skjæres over en kam: vel, det blir fort sånn når man snakker om ting som ikke kan "bekreftes", som feks at folk er late o.l. Jeg står på mitt da :p
Men etter det innlegget der tror jeg bare, for min del, at jeg slår meg til ro med å vite at vi er uenige. Eller som man sier: enig om å være uenig. alright.
Du sier at vi altså i 5-årsperioden 95-2000 ble 50% sykere!? Det må ha skjedd noe ganske dramatisk i denne perioden når SÅ mange har blitt SÅ mye mer utslitt... Du skjønner selv at dette ikke henger på greip Simen. For det skjedde ikke noe dramatisk. Det var en periode med god økonomisk vekst, blant annet med bonanza innen IT-sektoren. Det blir for dumt...
Martin: Nei, men jeg tror vi i denne debatten har lagt forskjellige verdier i de forskjellige uttrykkene. Og jeg tror ikke vi kommer til enighet. Men å se problemet for bare tall, og ikke mennesker, tror jeg vil være et stort feilgrep.
Edvard: Hvis du ser på bølgen av privatisering og effektivisering i offentlig sektor så ja. Og når trygdeordningene var helt like før 1995, hvorfor kom alle plutselig på at de skulle utnytte ordningene først i perioden 1995-2000?
Det er mennesker bak tallene Simen.
Ahoi.. Hvor i all VERDEN har du fått for deg at Posten og Telenor har vært utsatt for MEST effektivisering? Det går ikke an å påstå at "bølgen av effektivisering og privatisering" førte til høyere sykefravær. Jeg tror det er to grunner til det; 1) at trygdeordningene har blitt bedre. 2) Vi har kommet for kort med integreringen av innvandrere. Det er en skam at arbeidsdyktige innvandrere, som vi er avhengige av her i landet, ikke får integrert seg nok til å komme seg ut i jobb. Her må man dele skylden litt, men det er et annet spørsmål.
Det er ingen som angriper ditt familiemedlem med KOLS. KOLS er en fryktelig sykdom, og jeg ønsker han intet vondt. Det er også trist å lese din skildring om hans opplevelse med å få utbetalt sykepengene. Men det er altså IKKE det som er poenget her!
Vi har ikke blitt 50% sykere, vi jobber oss ikke i hjel, det er bare BULLSHIT! Se til England, hvor de jobber fra 0800-1800, her snakker vi om 6-timers dag! Jada, jeg hører du sier vi er effektive, men det skulle vel rett og slett bare mangle, når vi jobber (timemessig sett) minst i Europa!?
Men vi har det altfor bra her i landet. Det at du selv kan fylle ut en "tredagers" med "sykdom", so tilfeldigvis passer inn med turen på hytta med familien, er jo en skandale i seg selv. Og er du så naiv og blåøyd at du velger å se bort fra det, ja, da får du deg nok en liten overraskelse på et eller annet tidspunkt. Og det er vel liten tvil om at hjemmesykepleieren med litt vondt i hofta helt fint kunne gått inn i en annen jobb, i stedet for å bli uføretrygdet, og sitte på rævva og røyke og drikke kaffe.. Men vi har det bare altfor godt her i landet..
Andreas: "Hvor i all VERDEN har du fått for deg at Posten og Telenor har vært utsatt for MEST effektivisering?"
Har du "glemt" at posten er et av de selskapene, om ikke det selskapet, som har kuttet flest stillinger i Norge de siste 10 årene?
Trygdeordningene har overhodet ikke blitt bedre. De er blitt vanskeligere å nå de siste fire årene. Men allikevel blir folk sykere. Er det da så vanskelig å forstå at det ligger mer bak enn latskap?
Jo, det er et poeng. Et poeng at innstramningene rammer de som faktisk har krav på penger. Og om sykefraværet fortsetter å stige, og de som faktisk er syke rett og slett blir syke av å jobbe daglig med å få pengene de har krav på, syns du da det er en god ide med ytterligere innstramninger?
Men jeg er fullstendig enig i at 1. vi må tilpasse arbeidsmarkedet slik at alle som kan jobbe får en jobb som passer dem og 2. at innvandrere må få innpass på arbeidsmarkedet. Det siste mener jeg er hovedsaklig vår feil, gjennom ren hverdagsrasisme.
Eller at innvandrere kommer hit og ikke VIL integreres. Det er en grunn til at de samles i grupper. Det er en tosidig sak det der. Men nok om det.
Innvandrere vil alltid samles i grupper så de kan omgå sine "egne". Det gjør nordmenn som bor i utlandet og det gjorde nordmennene som flyttet til USA. Disse er ganske godt integrert i dag, men ting tar tid. Problemet oppstår med manglende kommunikasjon med resten av samfunnet. Å få innvandrere inn i jobb sammen med etniske nordmenn er viktig for å hindre isolering. At mer kan gjøres fra alle sider er klart. Samtidig er det viktig å skille mellom asylsøkere og innvandrere. Førstnevnte gruppen er betydelig vanskeligere å integrere for å ikke å snakke om at mange har vært gjennom traumatiske opplevelser...
Enig med deg Edvard, veldig viktig å ikke skjære alle over en kam. Noe en gjør i dag.
Innvandringsdebatten tas i Storhaug-tråden, hvor jeg har gitt deg svar på en mildt sagt feig post Simen. Unnskyld for at jeg er så frekk at jeg tar på meg moderatorrollen. =)
Du får takke disse nybakte studentene fra nhh for at det endelig har blitt litt liv her inne Simen. Det var jo veldig hyggelig :). Det er jo selvfølgelig morsomt å observere hvor verdensmester folk blir etter ett semester på høyskolen eller universitetet. Det er jo et studium i seg selv ;).
Men over til det som diskuteres. Begge sider har selvfølgelig gode poenger. Men etter min oppfatning er kritikk som inneholder fraser som: "slik det er nå fungerer det ikke", og så la det bli med det lite egnet for videre diskusjon. Vi kan godt krangle om at trygdesystemet fungerer optimalt, og det virker det som dere enes om, om enn på litt forskjellig grunnlag.
Slik jeg ser det er økt sykefravær noe man må leve med så lenge en har en så lav arbeidsledighet som vi har her i Norge. Jo lavere arbeidsledigheten er jo høyere vil sykefraværet være. Dette skyldes at arbeidslivet da inkluderer fler og fler som ikke er i 100 % fin form. Disse orker ikke presset i lengre omganger og ender dermed som syke. Nå er det selvfølgelig flere faktorer inne i bildet. Flere og flere lider av stress. I mange yrker sliter man ræva av seg, arbeidsgiver har ikke lagt godt nok opp for at arbeidskraften skal vare, men dette ser delvis ut til å endre seg. Flere og flere arbeidsgivere tenker på ansattes helse og tilrettelegger for ulike ordninger som f.eks. felles gymnastikk i pausen.
Men det er nok også en del som tar for mange fridager. Derfor synes jeg det er veldig rart at det ikke er ett eneste parti som støtter ordningen med karensdager. At folk betaler for halve, eller hele den første dagen de er syk hadde nok gjort at flere hadde tatt dagen på jobben i stedet for å dra seg i senga en dag det er litt trått å stå opp. Er du ordentlig syk unner du deg en dag hjemme uten lønn.
Det er viktig at vi både ser det gode i mennesket, men også at mennesket er egoistisk og lett kan være en unnasluntrer. Det er nok sant at de fleste mennesker heller går på jobb enn å sitte hjemme å sture. Det er nok få som frivillig velger å sitte hjemme år etter år uten å ha en jobb å gå til. Det største problemet er nok at vi har ett lite fleksibelt arbeidsmarked som gjør det vanskelig for de som ikke er 100 % funksjonelle å jobbe slik de vil. Hvis folk som ikke orker å jobbe mer enn 60 % stilling får lov til å jobbe 60 % i stedet for at de må sitte hjemme å sture kan dette lønne seg for begge parter. Dessverre er dette en sjeldenhet i dag.
Jeg mener selvfølgelig at dere enes om at trygdesystemet ikke fungerer optimalt.
Jeg mener bestemt at dersom man vil bli tatt seriøst, bør man unngå flåsete kommentarer som "nybakte studenter som tror de er verdensmestere"..
Simens verden bygger på "jobb etter evne (lyst) og få etter behov". Jeg tror de fleste er enige i at i et land hvor man kan sitte på rævva og få mer enn nok til livets opphold, vil man alltid ha "unnasluntrere". Vi snakker tross alt om GRATIS PENGER her..
Jeg har bevisst ikke kommentert stort her før, da postene har blitt så lange. Men en ting MÅ nevnes, for mye av argumentasjonen til Simen bygger på at vi presses så hardt.
Verdiskapningen i Norge er ikke enestående. Og selv om vi skaper store verdier pr årsverk, på tross av korte timer, må dette sees i lys av hva vi skaper. Verdiskapningen på norsk kontinentalsokkel er i stor grad enestående. Verdiskapningen blant offentlig ansatte derimot, i gruppen over arbeidere med stort sykefravær, er ikke verdiskapningen stort å skryte av... Og dermed faller argumentasjonen om at vi jbber oss i hjel i fisk, rett og slett fordi vi ikke gjør det.. Tallene blir bare misvisende, fordi vi tjener så sinnsykt mye penger på vårt "sorte gull"!
Trekk fra petroliumsindustrien fra regnestykkene, så blir du nok overrasket..
Anonym, er for så vidt enig i det. Beklager den kommentaren. Men jeg mener fortsatt at det er en utbredt tendens til at studenter i sitt første studieår får ny innsikt som går utover den vanlige allmennkunskap, og denne nye kunskapen ser ut til å overvelde mange av dem, og gjør dem dermed cocky, kjepphøye eller hva mer.
Det er ikke dermed sagt at dette var en veldig treffende beskrivelse på våre studenter fra nhh her, og jeg beklager dermed sammenlikningen. Selv om de til tider kan tendere til en på kanten bråkjekk tone. =)
Selvfølgelig har vi rett. Vi er fra NHH. :D
Strengt tatt føler jeg meg litt ferdig med denne diskusjonen, men det er noe som ikke kan stå uimotsagt.
Anonym: Mener du oppriktig at folk i offentlig sektor ikke produserer verdier? Mener du virkelig at det eneste som gjør at Norge ligger på verdenstoppen i verdiskapning er at vi har så mye olje? Jeg foreslår at du går til nærmeste sykehjem, tar for deg pleierne der, ser dem inn i øyene og gjentar det du sa.
"Vi snakker tross alt om GRATIS PENGER her.."
Denne var dagens...
Du, les hva jeg skriver.. Jeg skrev vel ikke at folk i offentlig sektor ikke skaper verdier. Hva jeg SA, var at vi tjener ikke så mye penger her i landet, hvis man ser bort fra oljen. Verdiskapningen, i form av BNP pr innbygger, er MEGET farget av oljen!
Og ja, jeg mener faktisk at Norge ligger i verdenstoppen i verdiskapning KUN er fordi vi har olje. Hva annet tjener vi penger på, egentlig? Hvordan kan du IKKE mene det?
Anonymous: "Hva annet tjener vi penger på, egentlig?"
Vel, faktisk så tjener vi fortsatt penger på fisk, skipsbygging, metallforedling, tømmer og papir, samt forskning og IT. Så å si at vi -bare- er rike pga olje er en overdrivelse.
Dessuten må du ikke glemme at over 60 prosent av all verdiskapning her til lands skjer i service-sektoren. Og når en stor del av service-sektoren nettopp er offentlig sektor så blir denne setningen;
"Verdiskapningen blant offentlig ansatte derimot, i gruppen over arbeidere med stort sykefravær, er ikke verdiskapningen stort å skryte av..." ganske urimelig.
Legg inn en kommentar