Film som temp på samfunnet

Det finnes mange forskjellige undersøkelser og metoder som har som mål å beskrive og forklare hvordan samfunnet vårt ter seg. Akkurat som vi mennesker har et fortløpende behov for å forklare verden omkring oss, så er det også et stort behov for å vite hvem vi selv er. Men det er ikke nødvendigvis noe lett å beskrive en selv. Mange vil nok oppleve det vanskelige å beskrive sine egne følelser, sine egne feil og sin egen atferd enn å kunne sette ord på andres. Hvor ofte ser en programmer som beskriver menneskers atferd vs. løvenes, eller kanskje pungrottens?

Det er en uskreven regel som sier at kunst gjerne kan være et bilde av samfunnet i beskuende perspektiv, en slags stikkprøve. Kjente kunstverk som "Guernica" av Picasso, "Skrik" av Munch og etterhvert Andy Warhols trykk av Marilyn Monroe beskriver samfunnet, gjerne gjennom billedlige stikk som beskriver en hendelse, en samfunnsfølelse eller en norm/mentalitet som ellers ville vært umulig å beskrive med ord. Det beste eksempelet er kanskje den afghanske jenten som flyktet fra krigen mellom Sovjet og Muhajedin på 80-tallet, som gjennom ett portrett beskrev en hel krig full av grusomheter.

Slik fungerer også film. Akkurat som annen kunst, så fins det både dårlig og god film. Men imotsetning til annen kunst, så når film nesten hele samfunnet. Ikke alle ser på billedkunst, på skulptur, arkitektur eller fotokunst. Men alle ser film.

Akkurat som film treffer alle, så passer alle inn i film. Film er i hovedsak en beskrivelse av vårt samfunn, i fra fremtidsdrømmer til gjengivelse av en historisk hendelse som angikk/rammet svært mange. Film avslører også veldig godt hva slags normer som dominerer samfunnet og hvordan vi som mennesker omgår hverandre.

Ett eksempel; se på film fra 50-tallet. Alle røyker, i sær helten. Ta en film fra 2005. I de fleste filmer, der helten ikke er en fordrukken detektiv som lever på Whiskey og rulletobakk, så røyker helten ikke. Filmen gjenspeiler en tydelig samfunnsendring som har skjedd de siste 50 årene.

Et annet eksempel; se hvordan menn oppfører seg i typiske heltefilmer fra 50-tallet. Han er sterk, modig, muskulløs og sjarmerer kvinner i senk over en lav sko. Kvinner i samme film er mer som dukker å regne, med ståpupper, nette, høyhelte sko og underlagt mannen.

Men imotsetning til med røyken, så er det ikke skjedd store endringer siden den gang. Riktignok er ikke kvinnen like opp-i-dagen underlagt mannen, men han er fortsatt helten med muskler og styrke, mens kvinnen fortsatt ofte er nett, feminin. Ergo ligger forutsetningene for en rangsordning fortsatt i svært mange filmer, og da mest sannsynlig også i samfunnet vårt.

Sånn helt til slutt vil jeg bare legge ut en tre-på-sparket liste over filmer du bør se:

1. Crash

2. Gattaca

Good Night, and good luck