Jeg er en av dem som gjerne hadde troen på fremtiden, på at ny teknologi ville løse alt. Jeg er det ikke lenger, men fascineres fortsatt av nyvinninger som mildt sagt kan revolusjonere livene våres.
Nettavisen kan i dag skrive at en kvinne nå er verdens første med robotarm. Og akkurat som i Star Wars, Artificial Intelligence og floppfilmen I Robot kan denne armen styres med tankene. Rimelig sykt! Om fremtidsfilmer fra 90-tallet kanskje hadde mistet litt piffen, så er de rimelig utdatert nå.
Spørsmålet jeg ikke klarer å unngå er; går vi for langt? Når vi kan styre maskiner med tankene, erstatte store deler av kroppen vår med mekanikk og etterhvert kanskje skape "kunstig" liv, bruker vi ressursene på en utvikling i feil retning? Er det roboter vi vil ha, eller burde vi kanskje heller bruke de enorme ressursene på andre felt?
Med det så vil jeg ikke prøve å forkynne noe moralisme, at vi må utrydde sult, fattigdom og krig før vi satser på teknologisk forskning. Men; bak labaratoriumet, kjemikaliene og all teknologien ligger en ubevisst trang til å utforske og søke. Det er det som driver oss, og som har drevet oss i flere tusen år i teknologisk utvikling; fra hjulet, til dampmaskinen og nå til nano- og bioteknologi. Problemet er at vi ikke helt vet hva "det" egentlig er.
1 kommentar:
Jøss, skulle tru du var interessert i at folk skulle få hjelp? Når har nokon sagt at svolt, fattigdom og krigsbekjemping går på bekostning av utvikling av proteser?
Ikkje for å moralisere, men det ligg ein naiv teknologi-svartmaling bak dette. Tek du nevnte filmar som bakteppe for di vurdering av teknologi og forskning, så vil eg seie det gir eit noko spesielt virderingsgrunnlag. Kan du nevne kva som er sjukt ved utvikling av ei avansert protese? Å påstå at vi no er på skråplanet mot utryddinga av eigen rase, er vel mildt sagt ei underlig førestilling.
Det som derimot er ei farlig førestilling, er at mennesket forskar kun med utgangspunkt i si viten-trang. Det var det som vart kalla logisk positivisme, og som fekk ein knekk under verdskrigane, då ein såg at teknologien ikkje nødvendigvis førte til ein betre verden (detaljane riktig og heilheita feil, for å sitere Georg Johannesen). Grunnen til hjulet, dampmaskina, nano og bioteknologien, er, ja, sjølvsagt nyskjerrigheit, men også det faktum at det har ein nytteverdi, på godt og vondt.
For å ha perspektiv på den teknologiske utviklinga, anbefalast andre kjelder enn Arnie Terminator. Eksempelvis forskning.no, bion.no (bioteknologinemnda). Også vert det arrangert ei seminarveke om vitskapsteori på institutt for molekylærbiologi denne veka, sjå http://kobbenes.blogspot.com, som kan gi nye og nyttige perspektiv på robotarmar, onde vitskapfolk osv.
Legg inn en kommentar