Hat fører ingensteds hen

Juletiden og romjulen er virkelig tiden for filmklassikere, banale storfilmer og filmer du ellers ikke ville sett. "The House og the Spirits", som bygger på en roman av Isabel Allende (niese av Salvador Allende) er akkurat en slik film. En film jeg aldri i verden ville leid eller kjøpt, men som når du først ser den faktisk ikke er så verst. Bare valget av skuespillere er nok til at jeg vanligvis ville styrt unna. (Feks. Antonio Banderas, Glenn Close og Meryl Streep i samme film...)

Men, filmen er faktisk rimelig bra. Handlingen foregår i Chile før og under Salvador Allendes regime. Her får vi se den noe rigide kontrollfriken av "Faren i huset", som skal beskytte datteren sin mot slemme revolusjonære kjærester, konen mot sin litt-for-intime søster (som egentlig bare er kontaktsøkende og snill) og seg selv mot grådige, dumme, late bønder som vil ta fra ham alt han har "skapt". Og dette midt oppi Salvador Allendes demokratiske valgseier, etterfulgt av militærkuppet som ga landets rikinger nattesøvnen tilbake og drepte over 3000 politiske opposisjonelle.

Selvfølgelig så går jo dette ikke i lengden. Familien detter fra hverandre etter som daddy-O denger konen for å "beskytte" henne mot alt han mener er feil og vondt, prøver å skyte kjæresten til datteren fordi han ikke er god nok for henne og generelt sett behandle arbeiderne sine på verst tenkelige måte. Og når militærkuppet kommer, som skal gi "ro og orden" tilbake til landet, som daddy-O håper på og har vært med på å sette i gang, så presterer de å arrestere og mishandle datteren til kisen, og sette landet på hodet med å arrestere, torturere og drepe alle som tenker fritt. Som vitterligen også skjedde i '73.

Siden det har vært en del militærdiskusjoner her inne, så er filmen spesielt anbefalt alle militær-fanboys. Her er det nemlig flust med hjernevaskede soldater som er fullt i gang med å lage kvalm og problemer, selv for høyresiden. Så til deg som mener at mer politi, strengere lover, orden og disiplin, mer militære og det å slå hardt ned på alt "feil" er veien å gå; dette er filmen du bør se.

Vel, det hele ender med at [SPOILER!!!]en sitter igjen med en følelse om at hat, gjengjeldelse, hevn og det å sette hardt mot hardt aldri er noen løsning. I samtlige deler av filmen der dette skjer, så ender det med mer krise og enda flere og dypere problemer. [/SPOILER!!!] Men dette er ikke noe nytt, er det vel. Men hvorfor i helvete klarer da ikke folk å unngå å tenke hevn hver gang sjansen byr seg?