Ekstremt eller ikke?

Dagbladet kunne tidligere denne uken trykke et debattinnlegg fra Emil Andre Røyrvik ved Sintef der han kritiserer Arbeids- og Ekskluderingsminister Bjarne H. Hansen for Hansens angrep på norske imamers uttalelser om at USA kanskje sto bak 11. september. Hansen mener slike uttalelser er ekstreme og kun vil skade muslimer.

Røyrvik påpeker, helt berettiget, at Hansen ikke virker å vite hva han snakker om. Røyrvik sier også at ministeren, som virker å se bekjempelse av innvandring, islam og fremmedkultur som sitt fremste mål, heller klovnete prøver å kopiere FrPs light-rasistiske utspill. Dessuten; de muslimske imamene er ikke alene om teoriene Røyrvik presenterer. Et stort antall amerikanere tviler på den offisielle versjonen av hva som skjedde i morgentimene 11.09.2001.

I etterkant av Røyrviks debattinnlegg har Dagbladet ifølge avisen selv blitt nedringt av sinte lesere, som mener teoriene er helt bak mål, blant annet en religionsforsker og en sikkerhetsforsker. Et stort antall av henvendelsene er krasse angrep på Røyrvik som person, og forskeren hetses, også fra eget miljø, for i det hele tatt å ta opp temaet.

Det er vel og bra at det presenteres to sider i denne debatten, men måten Røyrviks innlegg blir tatt opp på viser en total nulltoleranse for det å se på -alle- mulige scenarier for angrepet. Det virker som det er en kollektiv enighet om at det å diskutere -andre- scenarier for hvem som sto bak er helt uaktuelt, og at det å påstå eller trekke frem et synspunkt som flere millioner nå vurderer er helt hårreisende. Det eneste ekstreme her er norsk akademias utrolig snevre synsvidde og bruken av Janteloven mot dem som sier det andre ikke tør å si, men også tenker på.

Skal sannheten frem må absolutt -alle- muligheter sjekkes og vurderes. Å fortie noe fordi noen "synes dette er hårreisende" eller fordi teorien "er helt naiv", slik enkelte svarer Røyrvik, er å fortie diskusjonen og bidrar kun til å tilsløre sannheten. Om en debatt om USAs rolle 11.09.01 sårer eller provoserer noen, så er det allikevel fullt nødvendig. Ikke bare fordi 3000 mennesker mistet livet sitt den dagen, og mange flere amerikanere ble sterkt påvirket, men fordi hendelsen i etterkant både direkte og indirekte har kostet flere hundre tusen menneskeliv, og påvirket så og si alle mennesker i verden. Da er det ikke snakk om hensyn til 3000 menneskers død, men også til 6 milliarder menneskers fremtidige liv.

Om ikke den norske offentligheten tåler en åpen debatt om 11. september, så kan det norske demokratiet like greit erklæres dødt og begravet. Vi har kun godt av en offentlig debatt, og den må også romme påstander om at Bush og Co visste om 11. september, og kanskje til og med sto bak.