Musikk er som balsam for sjelen

Etter kveldens forestilling av Carmina Burana i grieghallen er jeg overbevist om en ting, uansett hva slags tidsalder, et opplyst demokrati vil aldri kunne fungere uten musikk, og især høyintellektuell, klassisk musikk. Sarte toner, kraftige slagverk, klang; sammen skaper dette en sinnstemning som er uoppnåelig uten musikk. Du går inn stresset, småsur, kanskje litt deppet, og går ut tankefull, filosofisk og velbalansert. Om verden skulle basere seg på en gylden balanse, ala den gyldne middelvei, kan det kun oppnås gjennom kultur. Det fins mange som mener at èn innspilling av et verk på CD bør holde. Mange av de stemmer FrP. Bare gjennom uvitenhet er det mulig å påstå noe slikt. Akkurat som mennesker som aldri har kjent en homofil eller vært venn med en fremmedkulturell gjerne fordømmer begge grupper, så ser andre, som aldri har vært på en konsert, ikke noe poeng i å statsfinansiere det. De mener danseband holder. Jeg er noe uenig. Jeg er sikker på at om hver diktator og hvert enkeltmenneske faktisk lot seg henrive av klassisk musikk, ville demokratiet bli en selvfølge mer enn et gode for de få.